Drøft, gjør rede for, vurder: hva oppgaveordene på eksamen betyr
Du kan pensum godt og likevel få C. En vanlig grunn er at du svarer på et annet spørsmål enn det som ble stilt.
Du kan pensum godt og likevel få C. En vanlig grunn er at du svarer på et annet spørsmål enn det som ble stilt. Oppgaveordet, verbet i starten av oppgaven, forteller sensor hva slags svar som gir uttelling. Her er de vanligste, og hva de krever.
Kort oversikt
| Oppgaveord | Hva du skal gjøre |
|---|---|
| Definer | Gi den presise betydningen av et begrep |
| Beskriv | Fortell hvordan noe er, uten å vurdere |
| Gjør rede for / redegjør | Forklar grundig og strukturert, med sammenhenger og eksempler |
| Forklar | Vis hvorfor eller hvordan noe skjer |
| Sammenlign | Finn likheter og forskjeller, punkt for punkt |
| Analyser | Del opp, finn sammenhenger og bruk teori på et case |
| Drøft / diskuter | Se saken fra flere sider, vei argumentene og konkluder |
| Vurder | Ta stilling, og begrunn det |
Ordene lenger ned i tabellen krever mer enn de øverst. Å drøfte forutsetter at du kan gjøre rede for, men ikke omvendt.
Gjør rede for
Det mest brukte oppgaveordet. Sensor vil se at du forstår, ikke bare at du husker. Definer begrepene, forklar hvordan de henger sammen, og bruk eksempler. Du skal ikke ta stilling.
Vanlige feil: å liste opp stikkord uten å forklare sammenhengen, eller å begynne å drøfte. Det tar tid og gir sjelden ekstra uttelling.
Drøft
Her ligger ofte forskjellen på B og A. Å drøfte er å vise at saken har flere sider, og at du kan veie dem mot hverandre. En god drøfting har:
- En kort avklaring av begrepene.
- Argumenter eller perspektiver som taler for.
- Argumenter, perspektiver eller begrensninger som taler mot.
- En avveining: hva veier tyngst, og under hvilke forutsetninger?
- En konklusjon som følger av det du har skrevet.
Vanlige feil: å skrive "på den ene siden, på den andre siden" uten å veie sidene mot hverandre. Eller å konkludere med noe drøftingen ikke støtter.
"Diskuter" brukes stort sett om det samme, særlig i oppgaver som er oversatt fra engelsk ("discuss").
Vurder
Likner drøft, men legger mer vekt på at du tar stilling. Ikke gjem deg bak "det kommer an på". Si hva du mener, og hvorfor.
Analyser
Kommer ofte sammen med et case. Bruk teorien fra pensum på situasjonen i oppgaven. Sensor ser etter at du bruker begrepene aktivt i caset, ikke at du først gjenforteller teorien og så caset.
Sammenlign
Gå punkt for punkt, for eksempel formål, metode og svakheter. Ikke skriv først alt om det ene og så alt om det andre.
Når oppgaven har flere oppgaveord
"Gjør rede for X, og drøft Y" er to oppgaver i én. Del svaret i to, og bruk mest plass på drøftingen. Den gir som regel mest uttelling.
Sjekk sensorveiledningen
Mange fag legger ut sensorveiledninger til tidligere eksamener. Der står det hva sensor så etter, og ofte hva som skilte de beste besvarelsene fra resten. Det er den beste kilden du har til hva faget ditt forventer.
Slik øver du
Ta en gammel eksamen og skriv bare disposisjonen for hver oppgave, fem minutter per oppgave. Hva krever oppgaveordet, og hvilke begreper må med? Det trener deg i å lese oppgaven riktig, og det er halve jobben.
I Studievennen kan du laste opp en tidligere eksamen og få en ny prøveeksamen i samme format, med retting og karakter fra A til F. Har du muntlig eksamen, kan du øve med en AI-sensor som stiller oppfølgingsspørsmål når du blir vag, akkurat som i en drøfting.
Ofte stilte spørsmål
Er "drøft" og "diskuter" det samme?
Stort sett ja. Begge betyr at du skal se saken fra flere sider og komme fram til en konklusjon.
Må jeg konkludere når jeg drøfter?
Ja. En drøfting uten konklusjon virker uferdig. Konklusjonen kan gjerne være at svaret avhenger av noe, men si da hva det avhenger av.
Hvor mye skal jeg skrive?
Fordel tiden etter hvor mye oppgaven teller. En oppgave som teller 40 prosent, fortjener rundt 40 prosent av tiden.